Navnemønster som supplement til etablert forskning på representativitet

Det er et selvsagt mål at Stortinget skal «speile» befolkningen best mulig. Kjønns- og aldersfordeling, utdanningsnivå og erfaring fra arbeidslivet er tradisjonelle indikatorer for å måle representativitet. I Norge faller av historiske, kulturelle, økonomiske, geografiske og politiske årsaker etternavn i to svært opplagte kategorier: de som slutter på «sen», og de som ikke gjør det.

De sosiale elitene og bønder har sjelden sen-navn, bøndene fordi de har navn etter gården, mens elitene gjerne har utenlandske navn, siden adelen historisk har vært liten i Norge.

En spennende tanke er derfor om de to store, norske etternavnkategoriene kan anvendes som et supplement til de hevdvunne indikatorene for å gi et bilde på hvor representativt Stortinget er sammensatt?